Innholdsfortegnelse
I. Innledning
II. Barnelitteratur
2.1 Hva Er Barnelitteratur?
2.2 Tomten
2.3 Galtvort Som Innstillingen
2.4 Emner Og Deres Representasjoner
2.4.1 Kjærlighet
2.4.2 Død
2.4.3 Kampen Mot Det Onde Og Dens Konsekvenser
2.5 og de levde lykkelig alle sine dager?
III. Helten
3.1 Hva gjør En Helt?
3.2 Harry Potter
3.3 Heltens Reise / Harrys Reise
3.4 Relasjoner
3.4.1 Venner
3.4.2 Fiender
IV. Konklusjon
V. Bibliografi
5.1 Primær Litteratur
5.2 Sekundær Litteratur
Forkortelser
Harry Potter og De Vises Stein referert Til SOM HP1 Eller De Vises Stein Harry Potter Og Mysteriekammeret referert Til Som HP2 Eller Mysteriekammeret Harry Potter Og Fangen Fra Azkaban referert Til SOM HP3 Eller Fangen Fra Azkaban Harry Potter Og Ildbegeret referert Til Som HP4 Eller Ildbegeret Harry Potter Og Føniksordenen referert Til Som HP5 Eller Føniksordenen Harry Potter Og Halvblodsprinsen referert Til Som HP6 Eller halvblodsprins Harry Potter Og Dødstalismanene Referert Til Som Hp7 Eller Deathly Hallows
I. Innledning
» Ingen historie lever med mindre noen vil lytte. Historiene vi elsker best lever i oss for alltid. Så Uansett om Du kommer tilbake etter page eller ved den store skjermen, Vil Hogwarts alltid være der for å ønske deg velkommen hjem
(J. K. Rowling, tzekoulis,»J. K. Rowlings Emosjonelle Tale»).
Da Jk Rowling begynte å skrive sin serie på midten av 90-tallet, kunne hun aldri ha forestilt seg suksessen og det verdensomspennende fenomenet hun ville forårsake med det. Dermed historien om arbeidsledige alenemor sitter i en pub og skrive en av de mest populære bokserien noensinne er så godt kjent som hennes skrevet historie og ordgyteri «fra oppvaskmaskin til millionær» helt gikk i oppfyllelse for henne. I dag er hun en av de rikeste kvinnene i verden og enda rikere Enn Dronningen selv om redaksjonen i Bloomsbury publishing house advarte henne om at hun aldri vil bli rik ved å skrive barnebøker (c.f. Eccleshare 291f.). Rowling tok fem år fra sin første ide å oppfinne sin historie, og hun visste allerede at hun vil skrive syv bøker totalt (c.f. Eccleshare 290). Hun hadde problemer med å finne en utgiver For Philosopher ‘ S Stone, men etter å ha blitt utgitt Av Bloomsbury vant Den flere priser som Nestlé Smarties Bokpris i 1997 som tildeles av skolebarn over Hele England og mange andre priser (c.f. Eccleshare 299). Det ble solgt I STORBRITANNIA for 1500 pund og etter suksessen for 105 000 amerikanske dollar til Scholastic Rowlings utgiver I USA (c.f. ibid.). I Tillegg ble Alle andre bøker i Harry Potter-serien også bestselgere, og i «2000 dominerte Alle Tre av Jk Rowlings bøker bestselgerlistene» (Casares1). Harry Potter-bøkene har blitt oversatt til 78 språk og over 450 millioner eksemplarer av Den hadde blitt solgt til 2015 (bloomsbury-jk-rowling).
J. K. Rowling startet sin serie som en historie for barn, men er hennes hovedperson, som mange refererer til som helt, virkelig en helt og Kan Harry Potter-serien bli sett på som barnelitteratur? Dette spørsmålet vil bli besvart i dette arbeidet med først å se på egenskapene til barnelitteratur og om Rowling brukte dem i hennes romaner eller ikke med en nærmere titt På Rowlings plot og innstilling, samt hennes representasjon av kjærlighet, død og traumer. Rowling plasserer sin historie på en internatskole med farlige og ukjente dyr og skapninger, og hennes hovedpersoner er veivisere. Hennes hovedperson er en elleve år gammel foreldreløs gutt som må leve med sine elendige slektninger til han oppdager at han må oppfylle en større skjebne. Videre vil avslutningene av hennes bøker bli analysert om de er lukket eller åpen fordi selv om hun visste at serien skal består av syv romaner totalt hun ikke visste hvor vellykket hennes romaner kan være, og hvis hun vil få muligheten til å skrive flere bøker. I følge det vil endene også bli undersøkt om de har lykkelige slutt eller ikke, siden de viser forskjellige syn på historien på grunn av plottet Som Er satt opp Av Rowling.
Foruten Rowlings personlige suksess er hennes «største prestasjon hennes evne til å skrive bøker som inspirerer millioner av barn til å lese med spenning og nysgjerrighet – kanskje for første gang i sitt liv» (Stephenson 1) som jeg helt enig med fordi Harry Potter-bøkene var De Første bøkene jeg bestemte meg for å lese og gjennom dem utviklet jeg min kjærlighet til litteratur. Dette er ikke bare gyldig for meg, men også for mange andre barn og voksne over hele verden som «har blitt betatt av sjarmen til den bebrillede trollmannen» (Gurevitch1). Men hvorfor leser barn og voksne Også Og elsker Harry Potter-bøkene i så stor mengde? Hva er spesielt i disse bøkene som fanger og holder sine lesere i mer enn syv bøker, åtte filmer og over 20 år? «jeg tror at svaret er forankret i den magiske verden og historien skapt Av Rowling, hennes karakterers rikdom og respekten hun viser for sine lesere» (Beach Og Willner 103). «Joanne K. Rowlings tenåringsveiviser har fortryllet lesere over hele verden, Og Harry Potter kan virkelig kalles en internasjonal helt» (K ④hler 15), men Er Harry virkelig en helt? Dette er det andre spørsmålet i dette arbeidet som vil bli analysert ved å se Nærmere På Rowlings hovedperson, Harry, Og hans egenskaper av en heltfigur. Derfor Vil Harrys karakter bli undersøkt, og de enkelte bøkene samt serien som helhet vil bli sammenlignet Med Joseph Campbells «hero journey». De viktigste aspektene av serien er vennskap og kjærlighet og vil bli vurdert sammen Med Harrys forhold til sine fiender. Etter å ha sett på de to emnene uavhengig, vil de bli kombinert i en konklusjon som vil vise Om Harry Potter er en helt av barnelitteratur eller ikke, og Om Jk Rowling skrev en serie for barn.
II. Barnelitteratur
2.1 Hva Er Barnelitteratur?
når det gjelder barnelitteratur er det mye litteratur tilgjengelig. JSTOR teller for tiden rundt 100.000 entries2 3 om barnelitteratur og de fleste tekstene omhandler ulike aspekter og primærlitteratur i barnelitteraturen. Barnelitteratur er et bredt spredt felt, og det er derfor svært forskjellige typer tilgjengelig. Det er bildebøker for de yngste leserne eller lytterne, eventyr og eventyrhistorier, historier om prinsesser og kjærlighet, samt mer realistiske historier om krig og apokalypsen for ungdomslesere. Videre endres barnelitteraturen permanent som alle andre litteraturfelt og derfor vanskelig å fange opp. Derfor er det viktig å merke seg at barnelitteratur ikke er laget av barn, men for barn og dermed skrevet av voksne som forestiller seg hva som er nødvendig og tilstrekkelig for at barn skal leses og Som Lesnik – Oberstein påpeker det:
definisjonen av en barnebok er fortsatt forskjellig basert på utgivere og redaktørers beslutninger, generelle trender i stil og illustrasjon, antatt eller hevdet leser, og teorier om de kreative prosessene som produserer en bok (4-5).
opprinnelsen til barnelitteratur i dag ligger i litterære verk som var ment for religiøse og pedagogiske formål (c. F. Grenby 25). I det 17. århundre bør barn lære av disse bøkene «hvordan leve gudfryktige liv, søke nåde og forsøke å unngå helvetes plager» (Reynolds 8). Dermed var barnelitteratur ment å være didaktisk for barn som varte til midten av det 19. århundre da barne-og ungdomslitteratur ble brukt til å formidle verdier og dyder som hardt arbeid ,troskap og gudsfrykt (c.F. Lindauer 64f.). Under Andre Verdenskrig måtte bøker være i samsvar Med Hitlers ideologi (spesielt I Tyskland) der bøker ikke ble skrevet om virkeligheten etter Hitlers fall for å gi barn en forandring for å unnslippe sin triste virkelighet (c.F. Lindauer 69f.). Fra 1968 og utover virkeligheten i barnebøker ble populært igjen og fantasy bøker var ute av konkurransen. Dette endret seg igjen gjennom utgivelsen Av» Die unendliche Geschichte » Av Michael Ende i 1979 (c.F. Lindauer 72f.).
som allerede nevnt barnebøker var ment å lære barn før de ble bare hyggelig. «han virksomhet av barnets liv er utdanning» sier Gruner (216), og det er sant at utdanning spiller en stor rolle i barnas liv fordi som I Vestlige land barn må gå på skole i minst ti år. Derfor er skolen og klassekameratene samt lærerne direkte knyttet til barnet. I følge det foregår mange barnebøker i skolene og kalles dermed skolehistorier. Det er ganske enkelt for de unge leserne å identifisere seg med hovedpersonene i disse historiene fordi de er i samme situasjoner. Voksne derimot gikk også i skole bare noen få år tidligere enn barna sine og kan derfor identifisere seg med disse historiene også, og dermed blir mange barnebøker også lest av dem. «Så lenge vi fortsetter å lese disse bøkene, kan vi igjen være unge og uskyldige, igjen eldre og klokere» (Nodelman 6) hva kan være tiltrekningen for voksne å lese barnelitteratur. Ved å lese og nyte disse bøkene, kan voksne gi sine barn en forståelse av lesing og litteratur fordi » den dominerende innflytelsen for et barn som vektlegges, er barnet i hjemmet. Bøker introdusert, delt, og nytes hjemme bli den mest verdsatte av leseopplevelser» (Hamilton 32). Killinger beskriver skolehistorien annerledes ved å si at ife i slike institusjoner vanligvis er strenge, mestere er urimelige, og barn er først ensomme og desorienterte. Men å være barn, de fleste er ganske motstandsdyktige og klarer å overleve ved å tilpasse seg andre barn og en og annen professor (38).
denne beskrivelsen gjelder for alle nye situasjoner i menneskers liv enten man kommer til barnehage, skole eller senere til universitet og arbeid. Det er alltid en merkelig følelse til man finner andre og er i stand til å bli venner med dem. Videre er skolen ofte bare brukt som innstillingen av historien i stedet for å være et reelt tema (c. F. Gruner 217). Dette kan være fordi barn går på skole for å bli undervist av sine lærere faktisk, men hva de lærer det er bare en del av tingene de lærer på skolen. Mange ting læres utenfor og er ikke en del av læreplanen som menneskeheten, selvidentifikasjon og verdsettelse av andre. Casares sier at barnekultur kan beskrives som et sted hvor barn føler seg mest komfortable i sitt miljø. Kulturen stimulerer barnet slik at hun eller han er i stand til å lære å gjøre gyldige dommer i hverdagen situasjoner.
i mange av disse skolehistoriene blir barna tatt bort fra foreldrene sine for å unnslippe sin autoritet og være i stand til fullt ut å bli seg selv uten at deres alltid observerer foreldre.
Andre ofte brukte typer i barnelitteratur er eventyret og eventyrhistorien. I motsetning til de eldre barnelitteratur eventyr er ikke ment å lære noe fordi de ville være forutsigbar og barn som meningsløse historier (c.f. I. Singer 51f.). Dermed er det ikke obligatorisk nødvendig at historien foregår i en uvirkelig verden. Som Lindauer skriver i sin bok, kan mange historier begynne i den virkelige verden og finne sted for en tid i den (49). For å støtte barnas fantasi og deres evne til å tenke utover faste omstendigheter «ligger eventyrfortellinger ofte i ukjente og eksotiske omgivelser, som knapt eksisterer lenger i en globalisert verden» (Kö 18). Mange eventyr begynner med katastrofen til hovedpersonene og deres hverdag der de ofte blir tvunget til å leve med forferdelige mennesker (c.F. Gurevitch). Som navnet allerede indikerer, handler eventyrhistorier om hovedpersoner som går på eventyr for å for eksempel finne en skatt eller redde verden. Disse historiene har til felles at voksne er portrettert på samme måte gjennom øynene til barn. De er alltid «fiendtlige, dominerende og onde, og må overvinnes ved hjelp av oppfinnsomhet, utøvelse av tilbakeholdenhet og tålmodighet til å vente på det rette øyeblikk, som uunngåelig kommer» (ibid.). Selvfølgelig er ikke alle voksne onde i barnelitteratur fordi barn trenger mentorer og assistenter som hjelper dem med å bekjempe ondskap. Hovedpersonene er frigjort fra sin elendighet av en ankommer uvanlig fremmed som forteller hovedpersonene at de har spesielle evner eller skjebne å oppfylle en bestemt oppgave og tar heltene med ham eller henne (c.f. ibid.). En undergenre av fantasi er den fantastiske historien der to parallelle verdener eksisterer. Videre er et klart skille mellom godt og ondt vist på forskjellige måter som det svake barnet versus den mektige voksne (c.f. ibid.). I tillegg, «helten lider og gjennomgår vanskeligheter, men til tross for hans prøvelser, han aldri mister sitt mot, håp, eller følelse av rettferdighet, og til slutt, nesten forutsigbart, kommer triumferende» (ibid.). For Klaus er eventyr heller plottorienterte enn karakterorienterte, og følelser av tap, lyst, tvil og selvtillit er fraværende (c. f. 25f.). Videre sier hun at eventyr ofte har de samme egenskapene som en hovedperson som er foreldreløs, en søken struktur og gode kamper mot det onde (c. f. 22). I så fall er mange foreldre redd for at barna ikke kan skille mellom det som er ekte og det som bare er fantasi og eksisterer derfor ikke. Men barn er i stand til å skille mellom den virkelige verden og fiksjon rundt en alder Av tre (c.F. Casares). I motsetning til Det hevder Isaac Singer at barn liker det overnaturlige og tror på det (c.f. 53), men det er en forskjell mellom å virkelig tro at for eksempel magi eksisterer eller whishing at magi ville eksistere. På grunn av populariteten til fantasifiksjon er det i dag «den dominerende kraften i barnelitteraturen» (Reynolds 8) det som gir barn muligheten til å nyte barndommen ved ikke å bekymre seg for for alvorlige emner, selv om det også kan være et skjult budskap i romaner.
Ifølge Sundmark
hildren leam å være barnlig gjennom barnelitteratur, hver i henhold til normer i samfunnet og kulturen som de er en del av; og i tillegg gjennom denne litteraturen lærer barna å vokse opp i det samfunnet. Barnelitteratur er uskyld og erfaring på samme tid (293).
dermed lærer barn også å være voksne som fordi barnelitteratur gjør dem klubbbare. Selv om romaner av regresjon der barn ikke vil vokse opp, er ganske dominerende I Britisk barnelitteratur, er det også romaner av progresjon der barns utvikling til voksne er avbildet (c. f. O ‘ Sullivan 61). Noen generelle kjennetegn ved barnelitteratur er at de er korte, enkle, ofte didaktiske i intensjon, og klart positive i deres syn på livet deres tilsynelatende enkelhet inneholder dybder, ofte overraskende pessimistiske kvalifikasjoner av den tilsynelatende optimismen, farlig og herlig kontraproduktive muligheter som motsetter og undergraver den tilsynelatende meldingen(Nodelman 1f.).
videre handler barnelitteratur om alt som voksenlitteraturen også handler om, med unntak av grafisk sex og brutal vold (c.f. Lesnik-Oberstein 5) fordi bøkene var ment å lære barn å bli gode voksne. Siden sex før ekteskapet var forbudt eller mer presist sexistisk forbudt for kvinner, ble det ikke behandlet i barnelitteratur. Dette har endret seg de siste tiårene, spesielt i litteratur for ungdom4 5 6 7 og disse emnene ble ganske populære og bredt spredt. Derfor er det viktig å ikke endre bruken av ord fra voksne til barnelitteratur fordi det spiller ingen rolle om et barn er i stand til å forstå hvert eneste ord eller ikke (c.f. I. Sanger 56). Som Reynolds sier det, tradisjoner og hendelser har en innvirkning på barnelitteratur (c.f. 10) og i berømte Britiske barnelitteratur de fleste hovedpersonene er hvite og bor i middelklassen heterofile familier (c.f. 21). «Nesten alle barns historie begynner med å beskrive hovedpersonens barnlige synspunkt» (Nodelman 4) det som ofte støttes av det faktum at disse bøkene er skrevet i en tredjepersons forteller (c.f. Nodelman 3) som bare er i stand til å reflektere hovedpersonens følelser og følelser og ingen andre. Videre synes barnelitteraturen å være fokusert på steder og alle steder er derfor knyttet til verdier og bekymringer (c.f. Nodelman 10). Ifølge at ett par steder ville være hjemme og borte hvor hjemmet representerer sikkerhet og kjedsomhet, felles tilkobling og kvelning mens borte står for fare og spenning, uavhengighet og isolasjon (c.F. Nodelman 9). Plottet handler i de fleste tilfeller om en hovedperson som ofte kommer i trøbbel og må løse problemene (c.F. Nodelman 6) og leserne ser ut til å nyte det kommende kaoset og vanskelige situasjoner. Ondskap er i de fleste tilfeller avbildet i svart og mørke og jakten på makt, men blir beseiret av og gjennom kjærlighet (c.F. Lindauer 219, 221). Mens hekser og trollmenn tidligere ble avbildet som de dårlige tegnene, er de i dag ofte de gode som bekjemper ondskap(c. F. Lindauer 300). I motsetning Til Nodelman påpeker Nel at barnebøker også kan være «komplekse, lekne og dype» (23) hva viser ambivalens i denne sjangeren og forskernes forskjellige synspunkter. I tillegg var barnebøker kortere enn bøker for voksne, men det endret seg også de siste tiårene4. Barnebøker favoriserer aktiv behandling, dialoger fremfor beskrivelser, barn som hovedpersoner, et optimistisk og barnorientert språk, fantasi og eventyr (c. f. Reynolds 26). De burde ha lykkelige slutt fordi barn er følsomme (c.f. I. Sanger 54) og gi dem muligheten til å beholde sitt håp for fremtiden (c.F. Reynolds 27). Barn er bare i øynene til voksne som ikke er i stand til å ta verden som det er med alle de dårlige tingene som skjer. De fleste barn er i stand til å forstå disse og voksne trenger ikke å komme opp med historier for å forklare den tøffe verden til sine barn. De klimatiske øyeblikkene i barnebøkene «feirer modenhet» (Nodelman 4) og disse bøkene «slutter raskt, kort tid etter det punktet hvor visdom er oppnådd, for de vises aktiviteter er ganske enkelt mindre interessante å tenke på enn de uklokes». Dette igjen er bare sant for en mengde barnebøker fordi det er nok bøker som er bevis for det motsatte. Hamilton sier at n gode barnebøker tegn lever, tomter har struktur og gyldighet, den menneskelige tilstanden har umiddelbarhet, humor er frisk og skarp. bøker må ha virkelig interessant innhold før noen psykologisk, sosiologisk eller pedagogisk tilnærming (28f.).
Tatar legger til et par andre kjennetegn som «en ynkelig foreldreløs, giftige steforeldre, falske helter, hjelpere og givere, ondskap og hevn» (qtd. I Killinger 21).
som det fremgår av de nevnte aspektene, er det ingen klar definisjon eller tilnærming til barnelitteratur. Hver bok må undersøkes og etterpå avgjøres om den kan regnes som barnelitteratur eller ikke. De mest slående aspektene som vil bli undersøkt videre i dette arbeidet, er skoleinnstillingen, skildring av visse emner og lykkelige slutt.8
2.2 Tomten
iafratel oppsummerer handlingen I Harry Potter-bøkene som følger:
det er den progressive foreldrenes drøm-serien, komplett med arbeid-reform for hus-alver, en strålende kvinne som priser bøker over popularitet, og underliggende meldinger om hvordan å behandle folk.
Som det er sagt i kapittel 2.1 barnebøker er korte, enkle og positive i deres syn på livet. Den Første Harry Potter-boken teller 332 sider og den lengste I serien Order Of The Phoenix teller til og med 766 sider. Dette er ikke kort og spesielt for barn en høy mengde sider for å lese hva som var en grunn for utgivere å nekte Rowlings bøker. De to første bøkene i serien har en lineær struktur. Det er et problem som må løses, Og Harry, Ron Og Hermine mistenker at feil person er manipulatoren, men til slutt er noen andre skurken og Harry løser puslespillet. Fra Prisoner Of Azkaban på bøkene blir mer komplekse med skjulte historier og nye tegn bortsett fra lærere.
Harry Potter-bøkene inneholder karakteristikker av både eventyret og eventyrhistorien. Hver bok starter med Harrys liv På Dursleys ‘med unntak Av Philosopher’ S Stone, Goblet Of Fire, Half-Blood Prince og Deathly Hallows der andre historier blir brakt frem før historien blir Til Harry. Derfor foregår begynnelsen og slutten av hver bok i den virkelige verden før Harry forlater Igjen For Hogwarts. Dermed Trekker Rowling «unge lesere inn i bøkene ved å koble aspekter av verden de lever i med en verden som overgår virkeligheten»(Beach og Willner 103). Harrys liv På Dursleys er alltid forferdelig fordi ingen av hans slektninger vil at Han skal være der, Og På grunn Av deres oppførsel Kan Harry ikke stå dem. Ved å skildre Dumlingene som onde mennesker som maltreat et uskyldig barn på grunn av hans evner og herkomst Rowling gjør bruk av en annen karakteristikk av eventyr og eventyrhistorie. Harry blir løslatt fra sin elendighet for Første gang Av Gygrid som kommer for å fortelle Harry at Han er en trollmann og derfor i Stand til Å gå Til Galtvort. Gygrid fungerer som den uvanlige fremmede som forteller helten at han har en bestemt skjebne. Klaus sier at» eventyrfortellinger favoriserer outsider » (23) Og Harry er en foreldreløs hva er populært for hovedpersonene i barnelitteratur og har ingen venner før han kommer Til Galtvort. Han blir ofte brakt til situasjoner hvor han er outsider som I Ildbegeret når Han blir valgt som andre mester For Galtvort selv om han er altfor ung til å delta i «Tretrollmannsturneringen» (HP4 238) og I Order of The Phoenix når Magidepartementet sprer ryktet Om At Harry lyver om retur Av Voldemort. Dess, Harry er også hvit og bor i en middelklasse heterofil familie hva er også typisk for barnelitteratur. I tillegg fokuserer barnelitteratur mer på handling enn på indre tanker og refleksjoner hva Som kan sees i løpet Av De fire første romaner Der Harry reflekterer bare litt, og hvis Han gjør det han bare reflekterer om hva de skal gjøre videre (c. F. Nikolajeva 134). Dette endres fra bok fem og fremover fordi leseren får mer og mer innsikt I Harrys tanker som Når Harry prøver å forstå sine rare følelser For Ginny og tenker på en samtale med Ron om Å Være Ginnys nye kjæreste (HP6 482).
den fantastiske historien omhandler to parallelle verdener som også er til stede I Harry Potter-bøkene. På den ene siden er den virkelige verden og trollmannsverdenen motsetninger, og på den annen side kjemper det gode mot det onde. I løpet Av serien Harry fysisk og mentalt lider mye om det er på Grunn av En Rumpeldunk spill (HP2 129), en desperant angrep (HP3 105), en «Cruciatus curse» (HP4 573) eller tap av en elsket person (HP5 710), men han mister aldri sitt mot og alltid bestemmer for hva som er riktig ikke lett å gjøre. På grunn Av ulike omstendigheter Er Det Alltid Harry som kommer i trøbbel, selv om Han aldri søker det Som Nodelman skildrer som et kjennetegn ved barnelitteratur (c. f.6). Til Slutt Lykkes Harry i å beseire Voldemort. Gjennom romanene modnes tegnene det Som kan ses I Harrys oppførsel mot andre mennesker. Siden barn lærer å være voksen som ved å lese barnelitteratur, Fungerer Harry Som en rollemodell for hvordan man skal håndtere å handle for følelsesmessig under puberteten eller hvordan man skal håndtere en første kjærlighet. I Casares mening er populariteten til serien på grunn av «geni Av Rowlings plotting», men det er også på grunn av hennes etablerte tegn som leserne lett kan identifisere fordi de gjennomgår de samme problemene med å vokse opp. Mange voksne ser Harry Potter-bøkene som for skummelt for sine barn fordi i motsetning til filmbøker ikke har aldersgrense. I løpet av serien blir folk torturert og drept, og et gammelt slott fungerer som skole. «Kritikken er strengt basert på en voksen forståelse av hva som er skremmende for barn» (Casares) fordi voksne skriver romaner for barn og derfor bestemmer hva som er skremmende for dem. Med hver roman blir serien mørkere av Harrys stigende temperament, og at Han ikke lenger er i stand til å redde alle. Det første dødsfallet skjer i bok fire, Og Harry kan ikke gjøre Noe for å hindre Det (HP4 553).
det som begynner som en tilsynelatende enkel historie om en gutts inntreden i en ukjent verden av magi, blir til et søk etter identitet, en kamp mellom godt og ondt, en labyrint av moralske beslutninger, Og en søken etter betydningen av menneskelige relasjoner (Beach og Willner 103f.).
I Harry Potter-bøkene bruker Rowling ulike sjangre som «reflekterer Tidsånden i en epoke som søker tankefrihet i et’ supermarked av ideer ‘» (Gurevitch). Rowling blander skolehistorien med Hogwarts som sin setting med eventyrhistorien der en ung hovedperson må redde verden fra ondskap, så vel som med eventyret fordi hovedpersonen er en veiviser som bor i en uvirkelig verden. Stojilkov ser Harry Potter-serien som et lappeteppe av en bildungsroman og en kostskole roman, men enda mer av en eventyrhistorie, en detektiv roman, en gotisk romantikk og middelalderske legender, og som sådan har død og døende fra begynnelsen (134).
videre er bøkene skrevet i en tredjepersons forteller og leseren er bare i stand Til å se Hva Harry ser med unntak av kapitlene «Gutten Som Levde» (HP1 7-24), «Den Andre Minister» (HP6 7-24), «Spinner’ S End» (HP6 25-41) og «The Dark lord Ascending» (HP7 9-18).
2.3 Hogwarts as Setting
» Sentralt i Rowling-fenomenet er Hogwarts Academy, som tilbyr en versjon av et é ideal som slo en akkord i det svært konvensjonelle 1990-tallet, og slik é kan fortsatt spille en rolle i middelklassefantasier» (Eccleshare 289). Som det allerede er nevnt i kapittel 2.1 skoler spiller en stor rolle i barnelitteratur. Hogwarts er en typisk kostskole hvor barn blir utdannet vekk fra foreldrene sine. Når Harry får vite at Han er en trollmann og vil bli akseptert Til Galtvort Skole For Hekseri og Trolldom alle sine drømmer fordi Han vil være i stand til å forlate Dumlingene for nesten hele året før han vil bli myndig når han vil være i stand til å gjøre hva han vil gjøre uansett. Hogwarts representerer For Harry frihet og muligheten til å utvikle seg fullt ut uten å bekymre seg for hva hans slektninger vil tenke og gjøre med det. Dessuten Er Hogwarts et Slags Neverland For Harry (c.F. Billone 191) hvor Han virkelig kan være seg selv.
den smale stien hadde plutselig åpnet seg på kanten av en stor svart innsjø. Plassert på toppen av et høyt fjell på den andre siden, vinduene glitrende i stjernehimmelen, var et stort slott med mange tårn og tårn. Alle var stille og stirret opp på det store slottet overhead(HP1 123F.).
Dette Er Første Gang Harry får et glimt på Galtvort, og det fremkaller beundringsatmosfæren. Alle er stille og ser i aspirasjon på det mystiske slottet som kommer nærmere hvert sekund. De kommer til slottet og går inn I Inngangspartiet hvis størrelse gjør at de nye studentene ser mye mindre ut enn de egentlig er:
Inngangspartiet var så stort at du kunne ha montert hele Dursleys hus i den. Steinveggene var opplyst med flammende fakler som De På Gringotts, taket var for høyt til å skimte, og en praktfull marmortrapp mot dem førte til de øverste etasjene (HP1 125).
et slott er en typisk setting for En Gotisk historie, og dette inntrykket støttes av skildringen av Den Store Hallen hvor Sorteringsseremonien finner sted:
Harry hadde aldri forestilt seg et så merkelig og fantastisk sted. Det ble tent av tusenvis av lys som svevde i luften over fire langbord, hvor resten av studentene satt. Harry så oppover og så et fløyelsaktig svart tak prikket med stjerner (HP1 128).
Slott er mystiske fordi de består av mange rom, er mørke, gamle og tradisjonelle. Dessuten, de er forbundet med fortiden og deres innbyggere er isolert og ensom fordi slott er normalt bygget vekk fra landsbyer. De inneholder fangehull og spøkelser og er ofte nerved av hemmelige passasjer. På grunn av slottets mange rom, gulv og korridorer er det vanskelig for en fremmed å komme sammen og å vite hvor han er og hvor han skal gå. Folk begynner ofte å forestille seg ting som ikke er til stede når de blir igjen i mørket uten orientering som å bli fulgt. Når de første årene er brakt til sine sovesaler de helt mister sin orientering og er helt avhengige av deres guide. Neste morgen Harry og hans klassekamerater sliter med å finne sine klasserom og er selvfølgelig sent til klassen. Trappene i Hogwarts gjør alt verre fordi de endrer sine stillinger nå og da, slik at ingen kan stole på måten de har kommet (c. f. HP1 144). Dette er en situasjon alle barn vet fordi kommer til en ny skole er alltid koblet til å bli kjent med det i løpet av de første ukene der.
leksjonene på Galtvort er uvanlige fordi elevene må lære transfigurasjon, potions gjør, flyr på et kosteskaft og hvordan å behandle magiske planter og dyr. I tillegg må de studere bevegelsen av planeter hver onsdag ved midnatt (c.f. HP1 146) hva ville ikke være mulig hvis foreldrene var rundt fordi i deres meninger midnatt er altfor sent for sine barn hvis de må stå opp tidlig neste morgen. Selvfølgelig har hver student sine egne favorittfag og emner han ikke liker. Derfor kan leserne lett identifisere Seg Med Harry og hans jevnaldrende. Selv om De første årene synes å være desorientert og tapt I Galtvort de snart kommer til å danne allianser og å få venner. Dermed er de ikke alene lenger og møter oppgavene i hverdagen sammen.
som allerede nevnt i kapittel 2.1 skolen fungerer ofte bare som innstillingen av historien i stedet for som et reelt tema for det. I Harry Potter-bøkene Er Hogwarts innstillingen og leksjonene spiller en stor rolle i dem også. Hogwarts gjenspeiler de tre progressive idealene: «praktisk læring, bygge på barns naturlige interesser og koble skolearbeid til hverdagen» (Bassham 213). Eventyrene Harry og hans venner gjennomgår På Galtvort er ikke direkte relatert til sine klasser, men de tingene de lærer i løpet av sine leksjoner hjelpe dem til å mestre og overleve sine eventyr. «For Harry Potter er Hogwarts et sted for tester: noen akademiske, noen praktiske og noen moralske» (Pharr 58) Kombinerer Dermed Hogwarts mange aspekter av utdanning. Videre lærer de mange ting utenfor klasserommet fordi de ikke har noe å gjøre med læreplanen som menneskehet, vennskap, lojalitet eller integritet. Utenfor klasserommene lærer elevene det meste av seksjonene selv uten å kontrollere eller instruere voksne. Men deres leksjoner er en stor del av serien fordi Det er mange scener Der Harry, Hermione og Ron sitte I Gryffindor fellesrom og gjøre lekser eller lære til eksamen. Barn på Galtvort lærer ikke bare ved å lytte eller lese, men oftere ved aktiv deltakelse som vanligvis inkluderer først demonstrasjon av en dyktig lærer, andre praksis av elevene, tredje korreksjon av læreren og videre fortsatt praksis til elevene er i stand til teknikken(c. F. Bassham 213f.).
Lærerne ved Galtvort, spesielt Professor Humlesnurr, gir elevene rom til å prøve seg ut og se om de er i stand til noe, og dermed mangler bøkene en «allvitende kontrollerende autoritetsfigur» (Gurevitch). «Harry Potter gjenoppretter både læringsmiljøet og selve læringsprosessen med en følelse av empowerment, intellektuell nysgjerrighet, moral og spenning» (Stephenson). Det er ikke noe emne om et språk for Elevene Ved Galtvort selv om elevene fra «Durmstrang» og «Beauxbatons», andre skoler for unge hekser og trollmenn, er i stand til å snakke engelsk det som derfor må undervises der (c.f. Kö 20). Dette representerer Britiske elever fordi de er ofte ikke i stand til å snakke et annet språk enn sitt morsmål siden engelsk er verdensspråket og stort sett alle kan snakke på engelsk er det ingen nødvendighet for dem å lære et fremmedspråk. Irske elever lærer Gælisk på skolen selv om de ikke kan bruke Den i noe annet land.
det er alltid nye innstillinger introdusert med hvert volum av serien. Den første boken finner bare sted På Dursley ‘s, Diagon Alley, King’ S Cross og på eiendommen Til Hogwarts. I den andre boken Rons hjem» The Burrow » (HP2 29) blir introdusert Til Harry og leseren. I den tredje boken Harry kommer til å vite Knight Bus (HP3 42) og elevene i hans år får lov til å besøke veiviseren landsbyen «Hogsmeade» (Hp3 18) og I Ildbegeret Rumpeldunk Vm og beliggenheten er ny (HP4 87) samt kirkegården der Voldemort tilbake til makten (HP4 552). I femte bind er » Magidepartementet «(HP5 112) og» St. Mungos Sykehus For Magiske Sykdommer og Skader » (HP5 412) lagt til som steder. I Harry Potter og Halvblodsprinsen reiser Harry Med Humlesnurr til Professor Slughorn (HP6 59) og på slutten Av boken til en skjult hule for å finne En Av Voldemorts Malacruxer (HP6 519). Den siste boken i serien spiller ikke På Hogwarts i Det hele tatt til tross for det siste slaget. Innføringen av flere og flere steder oppstår på grunn av at studentene blir eldre hvert år. Derfor trenger de ikke å være beskyttet i slottet som de var i løpet av sitt første år fordi de trenger å bli uavhengige og selvsikre. Det lærte innholdet kan bevises i den virkelige verden.
videre straffes ikke elever for å bryte reglene hvis de ble brutt for et større gode. I Filosofens Stein Blir Harry og Hermine straffet for å forlate sengene sine da De prøvde å hjelpe Gygrid med sin drage fordi Professor McGonagall trodde At De lurte Malfang (HP1 262). Men de blir ikke straffet for å bryte den tredje korridorregelen for å hindre Voldemort i å få «Filosofens Stein» senere i boken (HP1 297). «Å bryte reglene på Galtvort gjør det mulig for de unge magikerne å utforske sine skjulte evner, og Gir Harry Potter muligheter til å bekrefte sitt lederskap» (Gurevitch). Disciplin er derfor ambivalent på Hogwarts eller i de fleste tilfeller støttende fordi den ikke brukes til å dominere eller undertrykke elevene, men for selvkonstruksjonsmidler fordi barnelitteratur forsøker å svare på spørsmålet om hvordan man skal balansere de to problemene med disiplin(c. F. Wolosky 286f.).
Hogwarts blir ofte kritisert for å være for farlig, ha for få kvalifiserte lærere og gi elevene ikke den velafrundede utdanningen de trenger (c.F. Bassham 215). Det er sant At Hogwarts er et farlig sted, men bare fordi verden elevene bor i, er også farlig. Humlesnurr advarer sine studenter om ikke å gå inn I Den Forbudte Skogen og tredje etasje under Deres Første Velkomstfest fordi ellers ville de dø en svært smertefull død (HP1 139). Dette indikerer at elever blir behandlet som voksne På Hogwarts fordi ingen ville skremme barn så mye ved å fortelle dem ikke å gå hvor som helst fordi ellers vil de bli slaktet. En skole har i oppgave å forberede sine elever for deres senere liv og ved å bevare elevene med øvelser og frykt de vil måtte forholde seg til Senere Galtvort utfører denne oppgaven svært godt. Gurevitch hevder At Hogwarts er en representasjon Av new Age pedagogikk fordi det gir sine studenter noen «utfordringer og øvelser som er individuelle ,aktive, eksperimentelle, intellektuelle, pedagogiske og ekstreme i naturen, og er utformet for å oppmuntre til selvstendig tenkning». Hun legger også til skolens oppgaver for å oppmuntre til like muligheter og å installere lederegenskaper. Hogwarts har fått mer kvalifiserte lærere enn ukvalifisert. De eneste ukvalifiserte lærerne ved Galtvort er i de fleste tilfeller lærerne for «Forsvar mot Svartekunster» og Severus Slur. I motsetning Til Svartekunster lærere som er ukvalifisert for denne jobben på grunn Av deres mangel På kunnskap Slur er ukvalifisert for sin jobb på grunn Av sin åpenbare aversjon mot alle studenter som ikke Er I Smygard og spesielt hans hat mot Harry. Stephenson sier At Rowlings bøker appellerer til leserne nettopp fordi Hogwarts School For Witchcraft and Wizardry ikke er et fristed, sikkert fra vold og grusomhet, men er i stedet et sted hvor barn lærer ikke bare å leve i en verden som inneholder ondskap, men også hvordan man kjemper mot det.
derfor er lesere som faren Hogwarts er omgitt av fordi det er noe helt annet enn deres redde daglige rutine. Å lese Om Harry, hans fantastiske fag og skole, hans spennende eventyr og hans lojale venner er fascinerende for barn som ikke kan oppleve slike eventyr selv.
2.4 Emner Og Deres Representasjoner
2.4.1 Kjærlighet
som det allerede er nevnt i kapittel 2.1 barnelitteratur handler ikke om sex hva som er en stor del av kjærligheten. Under Harry Potter-serien Nevner Rowling ikke en gang sex når hun skriver om par. I tillegg skriver hun ikke om en eneste homofil person i alle syv bøkene. Etter at hun var ferdig med serien forklarte hun at For Henne Humlesnurr var homofil og hadde et kjærlighetsforhold Med Grindelwald da han var yngre. Rowling rettferdiggjør seg selv ved å si at etter hennes mening var det aldri en nødvendighet eller rett tid å broach spørsmålet Om Dumbledores seksualitet i hennes romaner, og i stedet for at hun skildrer mange forskjellige typer kjærlighet I Harry Potter-bøkene.
1 les online med tilgang om < http://www.lib.latrobe.edu.au/ojs/index.php/tlg/search/search>, derfor ingen sidetall tilgjengelig
2 Stå 28 februar 2017 for forskning: «Barnelitteratur»
3
4 For Eksempel Perks av å være En Veggpryd skrevet Av Stephen Chbosky som omhandler en gutt som var
5 seksuelt misbrukt av sin tante eller The Hunger Games Av Suzanne Collins der barn må kjempe mot Hverandre. og
6 drepe hverandre for underholdning av høyere klasse i samfunnet