Effekt Av Moringa oleifera-tilskudd under graviditet på forebygging Av stunted vekst hos barn mellom 36 og 42 måneder | I'm running

Resultater Og Diskusjoner

barna mellom 34 og 39 måneder hadde det høyeste antallet I EG-gruppen med totalt 77 (46,1%), mens de mellom 40 og 44 måneder var i IG-gruppen med totalt 70 (f.eks. 43,5%). Den bivariate analysen viste at intervensjonsgruppen var relatert til aldersgruppen (p< 0,001). Fødselsvekt og-lengde, med unntak av amming og fast føde, viste imidlertid ikke signifikant sammenheng med intervensjonsgruppen (p> 0,05) (Tabell 1).

Tabell 2 viser det høyeste antallet forkrøplet vekst hos barn i pg-intervensjonsgruppen med et totalt antall på 66 (41,5%), mens IG-og EG-gruppene var 53 (33,3%) og 40 (25,2%). Testresultatene viste en signifikant sammenheng mellom intervensjonsgruppen og forekomsten av hemmet vekst hos barn (p< 0,05). Andre variabler som er risikofaktorer for forekomst av hemmet vekst viste ingen signifikant sammenheng i denne studien (p> 0,05).

Tabell 3 viser at energiinntaket til forkrøplede barn var lavere enn normalt, som er 981±455 kcal og 1062±520 kcal. Resultatene viste at deres energiinntak ikke var relatert til forekomsten av stunted vekst (p>0.05). Videre viste det seg at det høyeste fettinntaket hos normale barn var mer sammenlignet med forkrøplede barn, nemlig 32±25 mg og 27±18. Andre næringsinntak viste ingen signifikant sammenheng med forekomsten av hemmet vekst (p> 0,05). Videre viste alle typer matmønster hos barn ingen signifikant sammenheng med forekomsten av stunted vekst. Multivariat analyse ble utført for å se effekt og signifikant verdi AV Rr (Relativ Risiko) mellom intervensjonsgruppene og nedgangen i forekomsten av stunted vekst. Videre inkluderer det også andre variabler som er risikofaktorer for stunted vekst forekomst. I intervensjonsgruppen som brukte ig som referanse viste AT EG-gruppen hadde en p< 0,005. DETTE betyr AT eg-tiltaket hadde effekt på å redusere forekomsten av hemmet vekst(Tabell 4).

DENNE studien viser AT eg-intervensjon har en signifikant effekt på å redusere forekomsten av stunting hos barn mellom 36 og 42 måneder. EG-intervensjonen viste den laveste forekomsten av stunting blant andre tiltak som PG og IG. EG-intervensjonen er moringa som ble gjort gjennom utvinningsprosessen. MENS PG-intervensjonen er moringa som ble gjort tradisjonelt ved å tørke bladene og pounding til det var glatt. Under graviditeten må mødre få tilstrekkelig tilførsel av næringsstoffer for å forbedre helsestatusen og også veksten av fosteret.15 Å Gi moringa ekstrakt til gravide gir en rikelig tilførsel av mikronæringsstoffer, inkludert Fe, vitamin A, Vitamin C og selen under graviditet. Det var kjent at moringa-planter har mange mikronæringsstoffer og makronæringsstoffer, derfor kalte forskerne det miraklet til treet.7

De fleste av de gravide kvinnene var mangelfull i mikronæringsstoffer sammenlignet med makronæringsstoffer under graviditeten. Moringa ekstrakt har tilstrekkelig mikronæringsstoffer i FORHOLD TIL TTD, derfor mødre som forbruker moringa er fylt med mikronæringsstoffer. Rollen av mikronæringsstoffer som Fe i moringa-ekstrakt gir økt hemoglobin hos gravide kvinner og forhindrer OGSÅ DNA-skade på grunn av oksidativt stress.11 en studie utført Av Sindhu viste at det var en signifikant økning i hemoglobinnivået av anemiske gravide kvinner som fikk moringa-ekstrakt. Derfor anbefalte studien administrasjonen av moringa for å forhindre jernmangel hos anemiske gravide kvinner.16

Moringa ekstrakt har aktive kjemiske stoffer (fytokjemikalier) i form av flavonoider, fytosteroler og steroider som har anti-inflammatorisk, anti-kreftfremkallende, anti-proliferative og anti-viral funksjoner.17,18 innholdet av disse fytokjemikaliene i dette ekstraktet beskytter moren mot sykdommer som kan forstyrre føtal vekst under graviditeten. Derfor forbedrer administrering av moringa-ekstrakter ernæringsstatusen til mødre og påvirker placentasjonen og tilførselen av næringsstoffer fra mor til foster.19,20

Bedre mors helse under svangerskapet gir en positiv respons på fostervekst fordi friske barn er født til friske mødre.21 tidligere studier har antydet at administrasjon av moringa-ekstrakter under graviditet ville forhindre barn fra lav fødselsvekt.11 Dette skjedde fordi moren under graviditeten hadde en god tilførsel av mikronæringsstoffer fra moringa som har en funksjon for å øke veksten av viktige organer i fosterfasen. Videre ble barnets vekst sterkt påvirket av mors næringsinntak i denne fasen. Når mors næringsnivå er tilstrekkelig, får barnet nok næringsstoffer gjennom moderens placenta. 22

bortsett fra gravide, viser administrasjonen av moringa til barn også gode resultater på ernæringsstatusen i småbarnsfasen. Næringsstoffene i moringa er rike på protein, Ca, Fe, vitamin C og karoten, og kan brukes som en egnet plante i områder med høy forekomst av underernæring.23 tidligere studier har vist at administrasjonen av moringa kunne overvinne forekomsten av underernæring for barn i sitt første år.24 videre viste En forskning utført Av Andrew i Arusha-regionen at bruken av moringa har en signifikant positiv effekt på barns ernæringsstatus og også kunne redusere deres sykelighet.25 Dette skjer fordi vitamin C og Fe i moringa spiller en rolle i antioksidantfunksjonen, som inkluderer å forhindre frie radikaler som vil forstyrre ernæringsstatusen til barn. Også, jern og andre mikronæringsstoffer spiller en rolle i å øke hemoglobinnivået hos barn. Srikanths forskning i India uttalte at å gi moringa til barn også kunne være et alternativ til behandling av proteinmangel. 26 dette viser bidraget av rikelig mengde og funksjon av proteinet I Moringa planter. Denne studien viser også at det ikke var noen forskjell i gjennomsnittlig forbruksmønster for grønnsaker og frukt i hver intervensjonsgruppe. Derfor støtter dette en viktig rolle i tilgjengeligheten av ernæringsmessige forsyninger av barn fra fødselen.

det var en gjennomsnittlig forskjell mellom administrasjon AV EG, PG og IG for å redusere stunting hos barn. Den multivariate analysen viser at EG-intervensjonenes rolle er signifikant for å redusere forekomsten av stunting sammenlignet med andre tiltak. Dette skyldes at i IG-intervensjonen består sammensetningen i Den bare Av Fe og folsyre. Sammenlignet MED eg intervensjon som har mange rikelig næringsstoffer, Ikke Bare Fe og folsyre. Når det gjelder mengde, var det bare 60 mg Fe pluss 0,2 mg folsyre i IG. Mens I EG, basert på resultatene av laboratorietester Ved Gajah Mada University, Indonesia, ble det uttalt at i 100 g av ekstraktet var det 9.72 mg Fe, 1282 mg Vitamin c og 12,31 gram protein. Dette viser at når det gjelder ernæringsmessig tilgjengelighet MELLOM EG og IG, var næringsdekningen til mødre som ble gitt EG bedre enn IG. Derfor var barn født I eg-intervensjonsgruppen bedre til å forebygge stunting sammenlignet med IG.

videre ligger forskjellen MELLOM EG og PG i presentasjonen av moringa-tilskuddsprosessen der EG bruker vannutvinning og innkapsler det, MENS PG bruker en tørke-og raffineringsprosess før den blir innkapslet. Basert på tidligere forskning ble det vist at 100 gram PG inneholder 27,10 gram protein, 2,30 gram fett, 16,30 mg vitamin a, 17,30 mg vitamin C, 28,20 mg Fe, 5,20 gram Zn og no Se.7 Videre, FOR EG innhold som tidligere nevnt, 100 gr eg inneholder 12.31 gram protein, 18.62 gram fett, 313 mikro vitamin A, 1282 mikro vitamin C, 9.72 gram Fe, 3.77 gram Zn Og 47 mg Selen. Derfor er næringsinnholdet I PG mer ENN F. eks. i næringsinnholdet I Protein, Fe og Zn. IMIDLERTID gir EG en overflod av næringsstoffer som er mer tallrike og varierer, for eksempel i fett, vitamin a, vitamin C og selen næringsstoffer som ikke finnes I PG. Basert på næringsverdien er næringsstoffene I EG mer varierte sammenlignet MED PG. Forskjellen i næringsinnhold har en signifikant effekt på fostrets vekst hos barn og under amming.

videre viser flere forskningsartikler at den ekstraherte formen har større fordeler enn melformen. I prosessen med å skaffe næringsstoffer i form av mel under ekstraksjonsprosessen ble det funnet flere fytokjemikalier i det ekstraherte materialet. Fytokjemikalier er aktive kjemikalier som finnes i en plante. Basert på tidligere forskning ble DET vist AT EG har fytokjemiske ingredienser som flavonoider, saponiner, alkaloider, tanniner og fenoler.19 disse fytokjemikaliene har flere fordeler for mennesker. For eksempel er flavonoider funnet å ha en stor antioksidantfunksjon og øke urinering og elektrolyttutskillelse, som fungerer som kalium som absorberer elektrolyttioner.27 i tillegg er fenoliske kjemikalier i moringa multifunksjonelle forbindelser som er nyttige for gravide kvinner og barn for å forhindre celleskader, sykdommer og aldring.28

Tidligere forskning viser Også at det å gi F. EKS til gravide øker mengden brystmelk. Tilstedeværelsen av rikelig fett i moringa bidrar til dannelsen av fettsyrer som er svært gunstig for ammende mødre. Disse fettsyrene inkluderer Arakidinsyre (AA), Alfa Linolsyre (ALA) og Linolsyre (LA). Samspillet og omdannelsen i kroppen mellom ALA og LA danner Dokosaheksaensyre (DHA), mens omdannelsen fra LA danner AA. DHA og AA spiller en viktig rolle i vekst og utvikling av kroppsvev hos barn under toddlerhood. Tidligere studier har vist at NIVÅENE AV DHA og AA i eg-intervensjon var større ENN PG, NEMLIG DHA = 38,20 ph/mL, AA = 180,16 ug / m OG DHA = 33,37, AA = 176 ug/m. derfor gjorde dette ernæringsintervensjonen I FORM AV EG til å bli bedre til å redusere forekomsten av stunting enn de to andre tiltakene, nemlig PG og IG.29

de eksterne og interne faktorene til barn som kunne påvirke forholdet mellom tiltakene og forekomsten av stunting ble også målt for å kontrollere effekten av disse faktorene. De er risikofaktorer for stunting, inkludert en lang historie med fødselsvekt og lengde, forbruksmønstre og barns inntak. Basert på dataene som ble samlet, viste denne studien at fødselsvekt og lengde, og forskjeller i gjennomsnittlig historie med amming og utfylling i hver intervensjonsgruppe ikke var forbundet med forekomsten av stunting. Bortsett fra ikke å gi forhold til forekomsten av stunting, har denne faktoren ingen signifikant forskjell i andelen av hver intervensjonsgruppe. Mengden næringsinntak for barn viser at bare fete næringsstoffer er forbundet med forekomsten av stunting. Etter at den multivariate analysen ble utført for å kontrollere de forvirrende variablene, ble det imidlertid funnet at fettforbruk ikke signifikant påvirket forholdet MELLOM f. eks-intervensjon og forekomsten av barnestunt. Dette forklarer at disse risikofaktorene ikke gir et samtidig forhold til forekomsten av barnestunt i denne studien.

en forskning på kosttilskudd hos gravide kvinner har blitt utført, men resultatene av disse tiltakene er fortsatt svært blandet. I denne 5-årige studien ble også ulike typer ernæringsintervensjoner utført under graviditet, og det var nærmere oppmerksomhet på effektene på veksten av barn mellom 0 og 5 år. Det har imidlertid ikke vært noe signifikant resultat for å redusere forekomsten av stunting hos barn i alderen 36 til 42 måneder.30 derfor kan resultatene av denne studien være en løsning på problemet med næringsinntak av barn og mødre i områder som har høy forekomst av stunted vekst og anemi.