Hvor Mye Å Bygge Og Drive Kraftverk i Staten din?
kraftsektoren gjennomgår en periode med fundamental transformasjon, delvis drevet av raskt fallende kostnader for fornybar energi og konkurransedyktige naturgasspriser. Andelen vind – og solkraft har økt fra 2 prosent til mer enn 8 prosent nasjonalt siden 2009, og naturgassproduksjon har nylig overgått kull som primærkilde til elektrisitet. Som et resultat av disse skiftene er karbonutslippene fra kraftsektoren på en 30-årig lav-og har redusert 27 prosent mellom 2005 og 2017.
dette verktøyet lar deg utforske den endrede økonomien i kraftsektoren, noe som gjenspeiles i kostnadene ved generering fra nye kraftverk. Kostnadene ved å utnytte kraft fra vind og sol har falt med henholdsvis 67 prosent og 86 prosent fra 2009 til 2017. På grunn av disse kostnadsreduksjonene—samt støttende føderale og statlige politikker—står vind-og solprosjekter for flertallet (62 prosent) av ny kapasitet lagt til nettet siden 2014. Nye naturgassfyrte kraftverk utgjør det meste av resten (35 prosent).
velg en stat Og sammenlign kostnadene ved å bygge og drive et nytt kraftverk for fem forskjellige teknologier: kull, naturgass (kombinert syklus), kjernekraft, vind og sol (bruksskala) og utforske hvordan en rekke prognoser for fremtidige teknologikostnader eller drivstoffpriser kan påvirke konkurranseevnen til hver type. Du kan også undersøke effektene av de føderale skattekredittene for fornybar energi – som er planlagt å fase ned de neste årene – eller virkningen av politikk som legger pris på karbonutslipp.
Hva Er Den Utjevnede Kostnaden For Elektrisitet?
for å illustrere hvordan kostnadene for ulike teknologier sammenligner, beregner verktøyet det som kalles den nivåiserte kostnaden for elektrisitet (LCOE). LCOE representerer den totale kostnaden for finansiering, bygging og drift av et kraftverk, dividert med den totale mengden elektrisitet som genereres av anlegget over sin økonomiske levetid, gitt på en dollar per megawatt-time ($/MWh) basis.
LCOE tar ikke hensyn til de forskjellige driftsegenskapene til kraftverk eller tilleggskostnader, for eksempel overførings -, tillatelses-eller miljøkontrollkostnader. Og det tar ikke hensyn til ikke-energiværdistrømmer som kraftverk kan gi—kapasitet, tilleggstjenester, miljøfordeler, etc.
hvert datapunkt i lcoe-diagrammet representerer den utjevnede kostnaden for et prosjekt bygget i et bestemt år, i løpet av sin 20-års levetid.