Mye av utdanningsfinansieringen er knyttet til innmelding.
Midler til klasserom lærere, utdanning assistenter, lærebøker og læringsmateriell, klasserommet forsyninger, teknologi, bibliotek og veiledningstjenester, og profesjonelle og para-profesjonelle støtter fordeles på en per elev basis. (f. eks for hver 763 elementære studenter, provinsen gir midler til en lærer-bibliotekar).
Finansiering til oppvarming, lys, vedlikehold og reparasjon av skoler avhenger også for det meste av studentnummer. Det er midler til å opprettholde 104 kvadratmeter per elementær student, 130 kvadratmeter per videregående student og 100 kvadratmeter per voksenopplæringsstudent.
mens en andel av styrenes finansiering er basert på antall studenter, er det andre tilskudd (Spesialundervisning, engelsk eller fransk språkstøtte, Transport, Fallende Påmelding, Læringsmuligheter etc.) lagt til» per elev » basen .
per student finansiering er ikke ment å være lik, som ulike styrer har ulike behov. Men det er ment å gi like utdanningsmuligheter for alle studenter.
Les mer om finansiering for utdanning I Ontario.
Hvor fattes finansieringsbeslutningene?
provinsen
provinsen gir støtte til skolestyrer basert på en rekke faktorer, blant annet antall studenter i et styre, antall skoler, andelen av høye behov spesialundervisning studenter, antall studenter som har enten engelsk eller fransk som andrespråk, og en styrets unike geografiske behov (et høyt antall små skoler, svært langt fra hverandre, for eksempel).
Det meste av finansieringen kan flyttes fra en kategori til en annen, noe som betyr at mange finansieringsbeslutninger fattes på styrenivå. Det er noen få unntak, der finansiering ikke kan flyttes. Provinsen refererer til denne finansieringen som «innhyllet». Midler til spesialundervisning, til studentprestasjoner I Læringsmuligheter-Stipendet og til kapitalutgifter er innhyllet og kan ikke brukes til andre formål.
Kunnskapsdepartementet kunngjør revisjoner av utdanningsstøtte og beløp som skolestyrene vil motta våren hvert år.
skolestyret
skolestyrene tar beslutninger om individuelle skolebudsjetter, og bestemmer kriterier for ting som antall elever en skole må ha for å få lærerbibliotekarer, vise-rektorer eller heltids rektorer. Styrene fordele midler til lærere avhengig av antall studenter og, i noen tilfeller, avhengig av antall studenter som kan slite med å lykkes – enten på grunn av sosioøkonomiske eller etno-rasemessige faktorer, eller fordi de har spesielle behov for utdanning. Styrene bestemmer også hvilke skoler som skal være åpne og hvilke som skal lukkes, og hvor mange vaktmestere, sekretærer og utdanningsassistenter hver skole vil få.
skolen
Rektorer får et budsjett for skolen fra skolestyret. De tar beslutninger om skole vedlikehold og reparasjoner innenfor dette budsjettet, og om fordelingen av lærere og klasse størrelser (innenfor Kunnskapsdepartementet kriterier). De bestemmer hvordan de skal tildele utdanningsassistenter, og om skolen deres kan ha ansatte som lærerbibliotekar, musikklærer eller avdelingsledere.
Rektorer også ta beslutninger om avgifter og, med skolerådet, bestemme hvor innsamlede penger vil bli brukt.
for mer informasjon om utdanningsfinansiering, besøk Departementets utdanningsfinansieringsside.