Legg til en kommentar + Åpne merknader. Gjeldende merknad teller på denne siden blir beregnet.
Grafikk av en innspilt lydbølge. Bilde kreditt: Antje Ihlefeld (CC BY 4.0)
å kunne lokalisere lyder hjelper oss med å forstå verden rundt oss. Hjernen utarbeider lydretning ved å sammenligne tider når lyden når venstre mot høyre øre. Denne køen er kjent som interaural tidsforskjell, ELLER ITD for kort. Men hvor nøyaktig hjernen dekoder denne informasjonen er fortsatt ukjent.
hjernen inneholder nerveceller som hver viser maksimal aktivitet som svar PÅ en BESTEMT ITD. En ide er at disse nervecellene er ordnet i hjernen som et kart fra venstre til høyre, og at hjernen deretter bruker dette kartet til å estimere lydretning. Dette er Kjent som Jeffress-modellen, etter forskeren som først foreslo det. Det er noen bevis på at fugler og alligatorer faktisk bruker et system som dette for å lokalisere lyder, men det er ennå ikke identifisert et slikt kart over nerveceller i pattedyr. En alternativ mulighet er at hjernen sammenligner aktivitet på tvers av GRUPPER AV ITD-sensitive nerveceller. En av de eldste og enkleste måtene å måle dette på er å sammenligne nerveaktivitet i venstre og høyre hjernehalvdel. Denne avlesningen er kjent som hemispheric difference model.
Ved å analysere data fra publiserte studier, Oppdaget Ihlefeld, Alamatsaz og Shapley at disse to modellene gjør motstridende spådommer om effekten av volum. Jeffress-modellen forutser at volumet av en lyd ikke vil påvirke en persons evne til å lokalisere den. Derimot forutsier den hemisfæriske differansemodellen at svært myke lyder vil føre til systematiske feil, slik at for SAMME ITD oppfattes mykere lyder nærmere mot fronten enn høyere lyder. For å undersøke dette videre, Ba Ihlefeld, Alamatsaz og Shapley friske frivillige om å lokalisere lyder av forskjellige volumer. Frivillige pleide å mis-lokalisere roligere lyder, og tro at de var nærmere kroppens midtlinje enn de egentlig var, noe som er uforenlig med jeffress-modellens spådommer.
disse nye funnene avslører også viktige paralleller til prosessering i det visuelle systemet. Visuelle områder av hjernen estimerer hvor langt unna et objekt er ved å sammenligne inngangen som når de to øynene. Men disse estimatene er også systematisk mindre nøyaktige for lavkontraststimuli enn for høykontraststimuli, akkurat som lydlokalisering er mindre nøyaktig for mykere lyder enn for høyere. Tanken om at hjernen bruker samme grunnleggende strategi for å lokalisere både severdigheter og lyder genererer en rekke spådommer for fremtidige studier å teste.