Plast er ett element som har tatt over og okkupert alle deler av våre liv Og har infiltrert gjennom hver eneste bransje mulig. Plast ble først sett på som en oppfinnelse som virkelig gjorde livene til oss mennesker enklere og mer praktisk. Men etter hvert som årene gikk, har den samme plasten blitt bane av vår eksistens. For å forstå plastproblemet i sin helhet, er det viktig å forstå hvordan plast er laget i utgangspunktet.
det er i utgangspunktet to forskjellige måter plast kan syntetiseres på – de kan være syntetiske eller avledet fra fornybare bioprodukter. Syntetisk plast er laget av råolje, naturgass eller kull. I det mest populære scenariet er plast avledet fra råoljer, da disse er de mest kostnadseffektive måtene å få jobben gjort.
men vi må også merke oss at dette også er den mest skadelige måten plast er avledet på. Basert på hvordan plastforbindelsene interagerer med hverandre, er det hovedsakelig seks typer plast som er – termoplast, termosetter, amorf plast, halvkrystallinsk plast, homopolymerer og kopolymerer.
hva er hovedingrediensen i plast?
i denne artikkelen, for enkelhets skyld, vil vi bare snakke om kunstig syntetisert plast. Hovedingrediensene i disse plastene er råolje, kull og naturgass. For å skaffe disse materialene må det skje mye gruvedrift.
det første trinnet før vi faktisk går inn i prosessen med å lage plast, destillerer råvarene slik at du kan få den enkle forbindelsen du trenger og skille de tingene du ikke trenger fra den. Denne prosessen foregår i et oljeraffineri i massiv skala. Disse er også referert til som hydrokarbonraffinaderier eller Nafta. Denne prosessen er nøkkelen i å lage plast.
hvordan er plast laget?
i denne delen av artikkelen vil vi gi trinnvis prosess som brukes til å lage plast på industrielt nivå.
Utpakking av råmaterialene
for å lage plast er det første kravet å skaffe råmaterialene. Disse råmaterialene inkluderer kull, råolje og naturgass. Anskaffelse av disse er bare første skritt.
Raffinering for å bli kvitt uønskede partikler
når råmaterialet er anskaffet, kan det ikke brukes med en gang. Det er blandet med mange urenheter som må filtreres ut. Denne filtrerings-og raffineringsprosessen foregår i oljeraffinerier. I enklere termer blir råoljen som ekstraheres tatt til et raffinaderi hvor det brytes ned i forskjellige petroleumsprodukter. Fra denne raffineringsprosessen kan vi få monomerer som hjelper oss med å lage plast.
disse monomerer er også byggesteinene i plastpolymerer. Du lurer kanskje på, hvordan raffinering prosessen foregår – all råolje er satt inne i en ovn og varmes opp. Post dette, det sendes til en destillasjonsenhet. I denne destillasjonsenheten blir all råolje brutt ned i mindre og lettere forbindelser som kalles fraksjoner. Av alle fraksjonene som er oppnådd, er den som er mest nøkkelen til prosessen med plastfremstilling nafta.
Polymerisering
dette er trolig den vanskeligste delen av produksjonsprosessen. I denne delen av prosessen blir forbindelser som etylen, propylen, butylen, etc omdannet til polymerer som har høyere molekylvekt. Dette betyr også at det som opprinnelig var monomerer, blir omdannet til polymerer. Derfor er dette trinnet referert til som polymerisering. For plastfremstilling er det to typer polymerisering som finner sted –
1. Addisjonspolymerisering – i denne typen polymerisering kobles en monomer til den neste (en dimer) og kjeden fortsetter å fortsette. I utgangspunktet fortsetter du å legge til flere monomerer til den første. For å lette en slik type polymerisering benyttes en katalysator. Den vanligste katalysatoren som brukes er en type peroksid. Eksempler på plast som bruker addisjonspolymerisering er polyetylen, polystyren og polyvinylklorid.
2. Kondensasjonspolymerisering-denne typen polymerisering innebærer å bli med 2 eller flere monomerer som er forskjellige. Kondensasjonsprosessen skjer fordi mindre molekyler som vann fjernes. Denne prosessen tilrettelegges også av katalysatorer. Eksempler på plast laget av kondensasjonspolymerisering er polyester og nylon.
Compounding and processing
prosessen med compounding innebærer smelting og blanding av forskjellige materialer for å danne ett enkelt materiale, i dette tilfellet plast. Deretter blir blandingen omgjort til pellets som kan støpes inn i forskjellige elementer etter behov fra produsenten. Disse pellets kan være av forskjellige farger, opasitet og former. Alt dette gjøres av en maskin.
Hva var den første menneskeskapte plasten?
Den første menneskeskapte plasten ble laget I 1856 I STORBRITANNIA Av Alexander Parkes. Han laget den første bioplast og kalte Det Parkensine. Parkensine ble laget av cellulose nitrat. Den første menneskeskapte plasten var fleksibel, hard og gjennomsiktig. Over tid ble det gjort visse modifikasjoner På Parkensine, og det førte til At Det ble Celluloid. Dette ble gjort ved å legge noen kamfer til cellulose nitrat brukes til å lage Parkensine. Celluloid var den vanlige komponenten som ble brukt til å lage biljardballer.
Leo Baekeland fra Belgia oppfant Bakelitt, en plast som har motstand mot høy varme, elektrisitet og kjemikalier. En veldig vanlig ikke-dirigent. Bakelitt er veldig populær i det elektroniske feltet.
Hva ble brukt før plast?
det var og er mange andre gjenstander som kan brukes i stedet for plast. Før oppfinnelsen av plast brukte folk tre, metall, glass, keramikk og lær. Også harpiks fra trær ble brukt. Gummi ble også ofte brukt i stedet for plast.
Konklusjon
mens vi anerkjenner at oppfinnelsen av plast har revolusjonert så mange næringer, har den også plaget planeten vår. Det er mange alternativer til plast som kan brukes i våre daglige liv.
For å spre viktigheten av resirkulering og kvitte våre deponier og hav av plast, Gjør Plastsamlere alt de kan for å fremme viktigheten av resirkulering og kompenserer dem også for deres innsats. Dette er et voksende kollektiv av drevne og hardt arbeidende mennesker over hele verden. Plast Samlere arbeider mot en plastfri verden ved å motivere folk til å resirkulere plast og gi dem godtgjørelse i prosessen. Klikk her for å vite hvordan du kan bli med i saken.