vanntermometeret har eksistert i århundrer, men ikke mange mennesker er klar over opprinnelsen til dette instrumentet. Følgende er en kort oppsummering av opprinnelsen og utviklingen av vanntermometeret.
Origins
det første vanntermometeret ble opprettet i det 16. århundre. I år 1593 Gjorde Galileo Galilei det eksisterende termoskopet ett skritt bedre og opprettet et grunnleggende vanntermometer. Denne nyere versjonen var den første typen termometer for å tillate variasjoner i temperatur. Galileo fant at hvis han brukte væske som var mindre tett enn vann, kunne han suspendere disse væskene i et hetteglass med vann, noe som ville stige etter hvert som temperaturen økte.
Galileo var i stand til å ta informasjonen han oppdaget og utvikle en modell av et termoskop som brukte fine dråper alkohol. Disse dråpene opprettholdt sin sammenheng i vannet og ville stige til toppen da temperaturen på vannet sakte økte. Det er de som tror At Bruken Av Alkohol Av Galileo senere inspirerte bruken av kvikksølv.
Moderne Applikasjoner
mens kvikksølvtermometre er normen i medisinske sirkler, er vanntermometeret fortsatt veldig levende.
en av de vanligste bruken av et vanntermometer i dag er å teste temperaturen på vannet i hjemmet. En praktisk anvendelse er spesielt viktig for nye foreldre. Ved å bruke et vanntermometer for å teste temperaturen på badevannet, sikrer du at et spedbarn ikke ved et uhell blir utsatt for et skålbad. Sammen med å sjekke badevannet, kan termometeret også brukes til å opprettholde en kontroll på temperaturen på vannet i husholdningsvannvarmeren.
Personer som liker fiske kan også finne et vanntermometer nyttig. Ved å sjekke temperaturen på sjøen eller elven, er det mulig å avgjøre hvilken type fisk som kan bite. Siden noen fisk er mer aktive på forskjellige temperaturnivåer, kan denne informasjonen være forskjellen mellom en vellykket tur og en tom kjøler.
Lærere bruker ofte et vanntermometer for å lære elevene om prosessen med vannutvidelse versus kvikksølvutvidelse, og bemerker at de to stoffene har en tendens til å reagere annerledes når de når 39,2 grader Fahrenheit. Som elevene forstå ekspansjonsprosessen som gjelder ulike væsker, kan læreren deretter bruke prinsippet i ulike scenarier. Fra dette perspektivet fortsetter vanntermometeret å være et viktig læringsverktøy.