merk: Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som tidligere dukket opp på vår hjemmeside etter utgivelsen Av Panama Papers. Noe informasjon kan være utdatert.
- hva mener vi med skatteunngåelse?
- Hvorfor er det så mye motstand i samfunnet mot skatteunngåelse?
- Hva er Nederlands rolle i skatteunngåelse?
- Bør reglene om skatteunngåelse strammes opp?
- Hvilke tiltak kan vi ta for å hindre skatteunndragelse?
- Hvorfor tok IKKE OECD disse tiltakene tidligere?
- Om intervjuobjektene
hva mener vi med skatteunngåelse?
skatteunngåelse er et sted mellom å spare skatt på den ene siden og unndra skatt på den andre. Å spare skatt er helt lovlig, og vi alle gjør det. Huseiere, for eksempel, kan trekke boliglån interesse fra deres skattepliktig inntekt. På den annen side handler alle som engasjerer seg i skatteunddragelse ulovlig. Dette kan være en maler, for eksempel, som ikke klarer å erklære en betalt jobb Til Skattekontoret. Skatteunngåelse er noe i mellom, Forklarer Jan Vleggert, Professor I Skatterett. Det kan v re lovlig under loven, men det er folk som tror det er uonsket eller umoralsk . Det gjelder for noen store multinasjonale selskaper som avleder fortjenesten til såkalte skatteparadiser med svært lave skattesatser.’
Hvorfor er det så mye motstand i samfunnet mot skatteunngåelse?
skatteunngåelse er hovedsakelig bare mulig for store multinasjonale bekymringer. American coffee chain Starbucks, for eksempel, gjør bred bruk av komplekse konstruksjoner for å betale mindre skatt. Den lokale kaffeplassen på hjørnet av gaten har vanligvis ikke en hær av skatteadvokater, så de må betale hele beløpet av skatt. Dette fører til urettferdig konkurranse. Ikke bare det, disse selskapene gjør bruk av infrastrukturen i et land, men de betaler knapt noe mot å opprettholde disse anleggene. – Å betale skatt blir mer akseptabelt hvis du ser at andre også betaler i samme takt, sier Vleggeert. For øyeblikket er det ikke alltid tilfelle .’
Hva er Nederlands rolle i skatteunngåelse?
det er de-hovedsakelig amerikanske multinasjonale bekymringer – som kanaliserer pengene sine til et land der skattene er lave, For Eksempel Panama, Caymanøyene eller Bermuda. Men det er ingen enkel sak å få penger inn i disse skatteparadisene. Hvis fortjenesten fra Et Amerikansk selskap går direkte til Caymanøyene, må selskapet ofte betale en betydelig prosentandel i kildeskatting i Usa og de andre landene der fortjenesten genereres. Hva mange multinasjonale selskaper gjør er de satt opp en postkasse selskap I Nederland som kan tjene som en transitt port for royalties og interesse. Vleggeert: ‘Fordi Nederland har blitt enige om bilaterale skatteavtaler med mange land, trenger multinasjonale selskaper ofte ikke å betale kildeskatt. Den nederlandske Skattemyndigheten selv innkrever ikke kildeskatting. Følgelig kommer overskuddet til skatteparadiset uten at skatt er betalt.’
Bør reglene om skatteunngåelse strammes opp?
det er nå bred enighet blant publikum og beslutningstakere om at skatteunndragelse i dagens skala bør stoppes. – Avtalene som gjør unngåelse mulig, stammer hovedsakelig fra en helt annen tid enn i dag, sier Tanja Bender, Professor I Internasjonal Skatterett. – Rollen som intellektuell eiendom har blitt mye viktigere de siste tiårene. Starbucks merkenavn og logo, for eksempel, er verdt mye mer enn koppene kaffe de selger. Det gjør skatteunndragelse enklere. Det er logistiske grunner for ikke upping pinner og flytte hele kaffe virksomheten Til Cayman Islands. Men ved å finne dine merkevarerettigheter på Caymanøyene og deretter «ansette» disse rettighetene til dine egne grener over hele verden, kan et multinasjonalt sørge for at royalties finner veien til et skatteparadis med knapt noen skatt blir betalt.’
Hvilke tiltak kan vi ta for å hindre skatteunndragelse?
Organisasjonen For Økonomisk Utvikling og Samarbeid (OECD) – et partnerskap av 35 hovedsakelig Vestlige land – tok en tiltakspakke i 2015 for å stramme opp reglene om beskatning av multinasjonale selskaper. Et av tiltakene er at en anti-misbruk klausul bør legges til bilaterale skatteavtaler mellom land. Kildelandet – det vil si landet der overskuddet genereres-kan kreve kildeskatting dersom pengene kanaliseres til et skatteparadis for å redusere skatteplikten. Vleggeert mener at disse tiltakene ikke går langt nok. Han vil gjerne se land som tar kildeskatt på alle transaksjoner i et selskap som går til et skatteparadis. – Eu kan utarbeide retningslinjer for dette.’Bender er mer forsiktig:’ oecd-tiltakene er et viktig skritt. Ytterligere EU-regler kan føre til like konkurransevilkår i Europa, men de er svært ugunstige fra konkurranseperspektivet. Ikke-EU-land som USA og SNART OGSÅ STORBRITANNIA vil dra nytte av disse reglene, og multinasjonale selskaper vil fortsatt kunne bruke andre ruter for å unngå skatt.’
Hvorfor tok IKKE OECD disse tiltakene tidligere?
problemet er selvsagt at land har forskjellige interesser. Mange land får mer penger i sine kuponger når multinasjonale selskaper betaler mer skatt, men et land som Nederland drar også nytte av dagens situasjon. Fordi Mye penger går gjennom Nederland, genererer det selskapsbeskatning. Og postkassen selskaper skape arbeid I Amsterdam, for eksempel, for advokater, skatterådgivere og deres ansatte. – Den nåværende metoden fungerer også som grobunn For Nederland, forklarer Bender. – Når et multinasjonalt selskap oppdager At Nederland er et godt miljø for bedrifter som ønsker å etablere seg her, kan et lite postboksselskap gradvis utvikle Seg til Selskapets Europeiske hovedkvarter. ‘
Om intervjuobjektene
Jan Vleggeert Er Professor I Skatterett Ved Leiden Universitet. Han har tidligere jobbet som skatterådgiver FOR ING Og Loyens & Loeff.
Tanja Bender Er Professor I Internasjonal Skatterett Ved Universitetet I Leiden. Hun Er Også Professor I Global Lov ved University Of Connecticut. Hun har tidligere vært skatterådgiver i PWC.
- selskapsrett
- internasjonal skatterett
- skatterett
- skatteavtaler
Post redaktøren