mens den globale fattigdomsraten før pandemien var blitt halvert siden 2000, kunne COVID – 19-pandemien øke den globale fattigdommen med så mye som en halv milliard mennesker, eller 8% av den totale menneskelige befolkningen. I April 2020 utstedte De Forente Nasjoner et rammeverk for umiddelbar sosioøkonomisk respons PÅ COVID-19 og opprettet Generalsekretærens FN COVID-19 Response and Recovery Fund. Før pandemien hadde det vært gjort betydelige fremskritt i å lindre fattigdom i Mange land I Øst-Og Sørøst-Asia, men opptil 42 prosent av befolkningen i Afrika Sør For Sahara fortsatte å leve under fattigdomsgrensen.
Hva Er Fattigdom?
Fattigdom innebærer mer enn mangel på inntekt og produktive ressurser for å sikre bærekraftig levebrød. Dens manifestasjoner inkluderer sult og underernæring, begrenset tilgang til utdanning og andre grunnleggende tjenester, sosial diskriminering og utestenging, samt mangel på deltakelse i beslutningsprosesser. I 2015 levde mer enn 736 millioner mennesker under den internasjonale fattigdomsgrensen. Rundt 10 prosent av verdens befolkning (pre-pandemi) levde i ekstrem fattigdom og sliter med å oppfylle de mest grunnleggende behovene som helse, utdanning og tilgang til vann og sanitære forhold, for å nevne noen. Det var 122 kvinner i alderen 25 til 34 som lever i fattigdom for hver 100 menn i samme aldersgruppe, og mer enn 160 millioner barn var i fare for å fortsette å leve i ekstrem fattigdom innen 2030.
Fattigdomsfakta og tall
- ifølge de siste estimatene, i 2015 bodde 10 prosent av verdens befolkning eller 734 millioner mennesker på mindre enn $1,90 per dag.
- Sør-Asia og Afrika Sør for Sahara forventes å se den største økningen i ekstrem fattigdom, med henholdsvis 32 millioner og 26 millioner mennesker som lever under den internasjonale fattigdomsgrensen som følge av pandemien.
- andelen av verdens arbeidere som lever i ekstrem fattigdom har falt til det halve det siste tiåret: fra 14,3 prosent i 2010 til 7.1 prosent i 2019.
- selv før COVID-19 antydet grunnlinjeprognoser at 6 prosent av den globale befolkningen fortsatt ville leve i ekstrem fattigdom i 2030, uten målet om å få slutt på fattigdom. Nedfallet fra pandemien truer med å presse over 70 millioner mennesker inn i ekstrem fattigdom.
- Ett av fem barn lever i ekstrem fattigdom, og de negative effektene av fattigdom og nød i de første årene har konsekvenser som kan vare livet ut.
- i 2016 hadde 55 prosent av verdens befolkning – om lag 4 milliarder mennesker – ikke nytte av noen form for sosial beskyttelse.
Fattigdom Og Bærekraftsmålene
Å Få slutt på fattigdom i alle dens former er det første av De 17 Bærekraftsmålene i 2030-Agendaen for Bærekraftig Utvikling.
Bærekraftsmålene’ hovedreferanse til bekjempelse av fattigdom er gjort i mål 1.A: «Sikre betydelig mobilisering av ressurser fra en rekke kilder, blant annet gjennom økt utviklingssamarbeid, for å gi utviklingslandene, særlig de minst utviklede landene, tilstrekkelige og forutsigbare midler til å gjennomføre programmer og politikk for å gjøre slutt på fattigdom i alle dens dimensjoner.»
Bærekraftsmålene tar også sikte på å skape gode politiske rammer på nasjonalt og regionalt nivå, basert på pro-fattige og kjønnssensitive utviklingsstrategier for å sikre at alle menn og kvinner innen 2030 har like rettigheter til økonomiske ressurser, samt tilgang til grunnleggende tjenester, eierskap og kontroll over land og andre former for eiendom, arv, naturressurser, passende ny teknologi og finansielle tjenester, inkludert mikrofinansiering.
Måling Av Fattigdom
det har vært markert fremgang i å redusere fattigdom de siste tiårene. Ifølge de siste estimatene, i 2015, 10 prosent av verdens befolkning levde på eller under $1.90 per dag. Det er en nedgang fra 16 prosent i 2010 og 36 prosent i 1990. Dette betyr at slutt ekstrem fattigdom er innen rekkevidde. Nedgangen har imidlertid bremset. I April 2013 satte Verdensbanken et nytt mål om å avslutte ekstrem fattigdom i en generasjon. Det nye målet er å ikke ha mer enn 3 prosent av verdens befolkning som lever på bare $ 1.90 per dag innen 2030. Ved å måle fattigdom lærer vi hvilke fattigdomsreduksjonsstrategier som fungerer, og hvilke som ikke gjør det. Fattigdomsmåling hjelper også utviklingsland med å måle programmets effektivitet og veilede utviklingsstrategien i et raskt skiftende økonomisk miljø.
Global Handling
2030-Agendaen for Bærekraftig Utvikling lover å ikke forlate noen bak og å nå de lengst bak først. Å møte denne ambisiøse utviklingsagendaen krever visjonær politikk for bærekraftig, inkluderende, vedvarende og rettferdig økonomisk vekst, støttet av full sysselsetting og anstendig arbeid for alle, sosial integrasjon, fallende ulikhet, økende produktivitet og et gunstig miljø. I 2030-Agendaen anerkjenner Mål 1 at slutt på fattigdom i alle dens former overalt er den største globale utfordringen verden står overfor i dag og et uunnværlig krav til bærekraftig utvikling.
mens fremgangen i å utrydde ekstrem fattigdom har vært inkrementell og utbredt, er vedvarende fattigdom, inkludert ekstrem fattigdom, fortsatt et stort problem I Afrika, de minst utviklede landene, små utviklingsøystater, i noen mellominntektsland og land i konfliktsituasjoner og postkonfliktland. I lys av disse bekymringene besluttet Generalforsamlingen på sin syttiandre sesjon å proklamere Det Tredje Fn-Tiåret for Utryddelse Av Fattigdom (2018-2027). Målet Med Det Tredje Tiåret er å opprettholde momentumet som genereres av implementeringen Av Det Andre Fn-Tiåret for Utryddelse Av Fattigdom (2008-2017) mot fattigdomsbekjempelse. Videre forventes 3. Tiår også å støtte, på en effektiv og koordinert måte, de internasjonalt avtalte utviklingsmålene knyttet til fattigdomsbekjempelse, inkludert De Bærekraftige Utviklingsmålene.
Institutt For Økonomiske Og Sosiale Saker (DESA)
I 1995 identifiserte Verdens Toppmøte for Sosial Utvikling i København tre kjernespørsmål: fattigdomsbekjempelse, sysselsettingsgenerering og sosial integrasjon, ved å bidra til å skape et internasjonalt samfunn som muliggjør bygging av sikre, rettferdige, frie og harmoniske samfunn som tilbyr muligheter og høyere levestandard for alle.
Innenfor Fn-systemet fungerer Divisjon For Sosialpolitikk og Utvikling (DSPD) ved Institutt FOR Økonomiske Og Sosiale Saker (DESA) Som Fokuspunkt For Fns Tiår for Utryddelse Av Fattigdom og forplikter seg til aktiviteter som hjelper og legger til rette for regjeringer i en mer effektiv gjennomføring av forpliktelsene og retningslinjene vedtatt i København-Erklæringen Om Sosial Utvikling og de videre initiativene Om Sosial Utvikling vedtatt på Generalforsamlingens 24.Spesialsesjon.
Internasjonal Dag For Utryddelse Av Fattigdom
gjennom resolusjon 47/196 vedtatt 22. desember 1992 erklærte Generalforsamlingen 17.oktober Som Den Internasjonale Dagen for Utryddelse av Fattigdom.
markeringen av Den Internasjonale Dagen for Utryddelse av Fattigdom kan spores tilbake til 17. oktober 1987. Den dagen samlet over hundre tusen mennesker Seg På Trocadéro I Paris, der Verdenserklæringen Om Menneskerettigheter ble undertegnet i 1948, for å hedre ofrene for ekstrem fattigdom, vold og sult. De proklamerte at fattigdom er et brudd på menneskerettighetene og bekreftet behovet for å komme sammen for å sikre at disse rettighetene respekteres. Disse overbevisningene er innskrevet på en minnesstein avduket den dagen. Siden da har folk fra alle bakgrunner, tro og sosiale opprinnelser samlet seg hvert år den 17. oktober for å fornye sitt engasjement og vise solidaritet med de fattige.
Ressurser
- Hva Vi Gjør: Fremme Bærekraftig Utvikling
- Mål For Bærekraftig Utvikling 1: Ingen Fattigdom
- Institutt For Økonomiske Og Sosiale Saker
- 2020 Global Flerdimensjonal Poverty Index (MPI)
- 2019 Global Flerdimensjonal Poverty Index (MPI)
- Verdensbanken: Forståelse Av Fattigdom
- Den Internasjonale Bevegelsen Atd Fjerde Verden
- Internasjonal Dag For Utryddelse av fattigdom fattigdom