som svar på en skiftende global økonomi, samt til regulatoriske og kundekrav, har risikostyring utviklet seg fra en reaktiv og uavhengig funksjon, til en som i økende grad er knyttet til strategisk beslutningstaking, med egne utviklingsstandarder og beste praksis. Kort sagt, risikostyring har gjennomgått betydelig utvikling: utvide omfanget fra bare kreditt, marked og operasjonelle problemer. Enterprise Risk Management (erm) er for tiden den mest avanserte iterasjonen av risikostyring, og søker å forbedre konvensjonelle tilnærminger mens man tar hensyn til nåværende og fremtidige behov.
i en Studie Om Risikostyring i 2017:
- 19% av respondentene sa at deres risikostyringsaktiviteter er koordinert på tvers av bestemte bransjer.
- 69% av respondentene sier mangel på ferdigheter i ny & emerging tech hindrer risikofunksjonens effektivitet.
- 59% sier de reagerer på kostnadspress ved å samkjøre ledelse og ansattes ferdigheter med de endrede behovene til risikofunksjonen.
- 52% vedtar en standardisert modell for å håndtere markedsrisiko.
disse funnene peker mot en risikofunksjon som omfatter større omfang og kompleksitet, med kapasitet til å spille en større rolle i selskapets beslutningsprosesser og daglige drift. Samtidig hindres det økende behovet for risikostyring av manglende bevissthet på toppnivå, samt mangel på en definert karriere – eller faglig utviklingsbane-som begge bidrar til organisasjoner som sliter med å forbedre effektiviteten av deres risikofunksjon.
her er en 4 grunnleggende skift i risikostyring i det siste tiåret:
1. Økende fokus på det store bildet: mer og mer spiller risikofunksjonen en større rolle I C-suite. Mens et stort antall organisasjoner og bransjer fortsatt lider av mangel på robuste risikostyringsrammer og prosesser, innser mange at risikostyring kan brukes som et kraftig verktøy for å informere forretningsbeslutninger. Risikostyring er ikke lenger bare sett på som en metode for å holde organisasjoner trygge og beskyttet mot ekstern skade, men en måte å også ha et helhetlig syn på muligheter og trusler, og hvordan de samsvarer med forretningsbehov og mål.
2. Den økende betydningen av tverrfaglig kunnskap og ferdigheter: Risikostyrere har tradisjonelt startet fra en finans-eller revisjonsbakgrunn. I den nåværende iterasjonen av risikostyring kan imidlertid risikopersonell komme fra en rekke felt og arbeidserfaring, enten det er markedsføring, salg, IT og så videre. Dette kan vise seg å være en styrke for de som ønsker å gå utover en merket boks tilnærming til risiko. Den økende prominensen av risikofunksjonen gjør det viktig for risikostyrere å forstå ikke bare forretningssiden av ting, men også hvordan andre funksjoner passer inn i hele bildet.
3. Økt fokus på resultater: ERM beveger fokuset bort fra bare å vurdere sannsynlighetene for risikohendelser og deres effekter på systemer, operasjoner og prosesser. Nå er det større fokus på forholdet mellom risiko og organisatoriske mål. I stedet for bare å se på sannsynligheten på arrangementet, er den beste praksis å se på hvordan målene vil bli påvirket av en hendelse. VED å koble risiko til utfall, gir ERM en veiledning til beslutningstakere om hvilke risikoer som er viktigst å ta opp, og som kan plasseres som lavere prioritet. På denne måten kan du øke sjansene for å oppnå fastsatte mål.
4. Intern risiko og kultur: Risikostyring har gått fra å være en outsider-funksjon; selv om risikostyrere fortsatt må opprettholde et visst nivå av uavhengighet og objektivitet, avhenger suksessen også av hvor godt de skaper relasjoner og forstår de ulike forretningsenhetene. Selv om det har vært nyttig å evaluere de eksterne risikoene for en organisasjon, har risikofunksjonen også potensial til å forbedre interne prosesser, systemer og kultur slik at det er virksomhetsomfattende innsats mot visse utfall. En risikobevisst kultur er mye snakket om, men er ofte et unnvikende, vakt konsept å søke. Ved å bruke risikobasert tenkning kan du bestemme de beste verktøyene og tilnærmingene for hver kontekst eller utfordring du står overfor. Å stole på det begrensede omfanget av revisjons-og samsvarsfunksjoner for å identifisere hull, vil bare la organisasjoner sitte fast på et visst nivå av ytelse eller vekst.
The Takeaway
i det siste tiåret eller så har risikostyringsfunksjonen forvandlet seg fra en smal, begrenset disiplin til et tverrfaglig felt med en omfattende, integrert tilnærming. Dette betyr at risikostyring ikke lenger kan være en tacked-on-funksjon. Effektiv risikostyring krever investeringer i tid, penger og talent, og en integrering i organisasjonens innsats mot en langsiktig visjon-en faktor som kan redusere investeringsviljen i utgangspunktet. Vi er imidlertid i en ny epoke med disrupsjonsinnovasjon, geopolitiske omveltninger og miljøkatastrofer. De gjensidige avhengighetene i de globale økonomiene betyr at det ikke lenger er tilstrekkelig for enkeltpersoner eller individuelle organisasjoner å praktisere effektiv risikostyring. Regjeringen, reguleringsorganer og industrimyndigheter har også sin rolle å spille i å flytte disiplinen fremover slik at bærekraft kan oppnås på et kollektivt makronivå.
Lær mer om Beste Praksis Og standarder For Risikostyring i vårt flaggskip Erm® Sertifiseringsprogram.